Sluttoppgjør
Sluttoppgjør
Fakturakjøp
Sluttavregning er det avsluttende oppgjøret ved fakturakjøp, hvor den delen av fakturaens verdi som ikke ble utbetalt ved kjøpet, avregnes når debitor har betalt, etter fradrag for avtalte kostnader.
Vurderer du fakturakjøp?
Se hvordan fakturasalg kan frigjøre likviditet fra dine utestående fakturaer.
Utdypende forklaring
Hva sluttoppgjøret gjør opp
Ordet avregning eller oppgjør betyr både selve handlingen å gjøre opp og en regnskapsmessig oppstilling. Ved fakturakjøp med sluttoppgjør utbetales bare en del av fakturaens verdi ved kjøpet, og resten gjøres først opp når pengene fra debitor er innbetalt. Oppgjøret tar utgangspunkt i fakturaens pålydende og trekker fra avtalte kostnader, f.eks. en kursdifferanse eller et finansieringsgebyr. Deretter trekkes det beløpet fra som allerede er utbetalt ved kjøpet.
Sluttoppgjør og restutbetaling
Sluttoppgjøret er selve beregningen. Beløpet som etter oppgjøret utbetales til virksomheten, kalles restutbetaling. De to begrepene henger sammen: Sluttoppgjøret er regnestykket, og restutbetalingen er resultatet.
Eksempel: fra kjøpesum til sluttoppgjør
Eksempelet er illustrativt. En faktura på 100 000 kr er solgt til kurs 97, slik at kjøpesummen er 97 000 kr. Ved kjøpet er 90 000 kr utbetalt. Her er kursdifferansen, forskjellen mellom 100 000 kr og kjøpesummen, den eneste kostnaden. Når debitor har betalt, beregnes sluttoppgjøret som pålydende minus kursdifferansen, altså kjøpesummen på 97 000 kr, minus det som allerede er utbetalt: 97 000 kr minus 90 000 kr gir 7 000 kr, som utbetales til virksomheten.
Sluttoppgjør og kreditnotaer
Dersom det er utstedt en kreditnota til fakturaen, inngår denne i oppgjøret. Kreditnotaer refunderes eller motregnes typisk i oppgjøret og kan derfor redusere beløpet som kommer til utbetaling. Det samme gjelder berettigede innsigelser.
Sluttoppgjøret i likviditetsplanleggingen
Sluttoppgjøret skjer først når debitor har betalt. Betaler debitor sent, forskyves det, og kostnadene kan øke dersom prisen beregnes per dag. I planleggingen av virksomhetens likviditet bør den resterende delen derfor ikke regnes som innbetalt før debitor faktisk har betalt. Hvor stor andel som utbetales ved kjøpet, og når sluttoppgjøret finner sted, avhenger av avtalen.
Les også i våre guider
Viktig å vite
Den avsluttende oppgjøret når debitor har betalt.
Tar utgangspunkt i pålydende og trekker fra kostnader og utbetalt beløp.
Beløpet som utbetales etter oppgjøret kalles restbetaling.
Kreditnotaer og berettigede innsigelser kan redusere avregningen.
Skjer først når debitor har betalt, og kan utsettes ved sen betaling.
Kilder
Den Danske Ordbog: afregning, Det Danske Sprog- og Litteraturselskab.