Guider

Skrevet av Lars · Oppdatert 22.10.2026 · 8 min.

Når regnskapet viser overskudd, men kontoen er tom, kan pengene være bundet et annet sted: i fakturaer kundene ennå ikke har betalt, i varer på lageret eller i utbetalinger til leverandører. Overskuddet er differansen mellom inntekter og kostnader i en periode, mens likviditeten er det du har tilgjengelig å betale med i dag. Et illustrativt eksempel viser hvordan 200 000 kr i overskudd kan gi en kontantstrøm på minus 100 000 kr. Deretter får du en metode for å finne årsaken, samt en oversikt over hvilke tiltak du kan iverksette.
Hvorfor kan et overskudd gi en tom konto?
Svaret ligger i når et salg teller. Resultatregnskapet består av inntekter, kostnader og resultat, og inntekter og kostnader innregnes når de påløper, uavhengig av når betalingen skjer. Dette kalles periodisering. Når du har levert og sendt fakturaen, står salget i resultatet, men pengene står først på kontoen når kunden har betalt.
Resultat og likviditet er to forskjellige ting
Resultatet er en regnskapsstørrelse for en periode. Likviditet er din beholdning av kontanter og lett omsettelige midler, og dermed din evne til å betale når regningene forfaller. Overskuddet forteller hva du har tjent, og likviditeten forteller hva du kan betale med.
Mellom arbeidet og pengene ligger kredittiden, altså perioden fra fakturadato til forfall. I mellomtiden må lønn og leverandører fortsatt betales. Hvor lang tid det tar, avhenger av betalingsbetingelsene.

Hvor er pengene bundet?
En kontantstrømoppstilling deler virksomhetens kontantstrømmer inn i drift, investering og finansiering. Driftens kontantstrøm kan utledes fra resultatet ved å justere for blant annet endringer i kundefordringer, varelager og leverandørgjeld. Tabellen viser hva disse tre betyr for kontoen, og hva som oppstilles utenom driften.
Post | Hva skjer med pengene? |
|---|---|
Kundenes ubetalte fakturaer | Salget står i resultatet, men pengene kommer først når kunden betaler. |
Varelageret | Varene er kjøpt og betalt, men pengene kommer først tilbake når varene er solgt og betalt. |
Leverandørene | Betaler du dem før kundene betaler deg, går pengene ut først. |
Investering og finansiering | Kontantstrømmer fra investering og finansiering oppstilles for seg i kontantstrømoppstillingen, ved siden av driften. |
Hvordan finner du ut hvor pengene har blitt av?
Start med forskjellen mellom overskuddet og kontantstrømmen i samme periode. Den viser hvor mye av overskuddet som ennå ikke har blitt til penger på kontoen. Eksempelet viser hvordan du regner den ut.
Illustrerende eksempel: En bedrift starter et kvartal uten utestående fakturaer og uten leverandørgjeld. Den fakturerer for 1 200 000 kr og har kostnader på 1 000 000 kr, som alle er betalt i tide. Ved kvartalets slutt har kundene betalt 900 000 kr, og 300 000 kr er utestående. Tallene er valgt for å vise én enkelt årsak og stammer ikke fra en reell bedrift. Varelager, investeringer, avdrag, skatt og merverdiavgift er holdt utenfor eksempelet. |
|---|
Beregningen trinn for trinn
Slik ser beregningen ut for kvartalet:
Overskudd: 1 200 000 kr minus 1 000 000 kr gir 200 000 kr.
Innbetalinger fra kundene: 1 200 000 kr minus 300 000 kr gir 900 000 kr.
Utbetalinger: 1 000 000 kr.
Kontantstrøm: 900 000 kr minus 1 000 000 kr gir minus 100 000 kr.
Forskjellen: 200 000 kr pluss 100 000 kr gir 300 000 kr, altså de utestående fakturaene.

Overskuddet har ikke forsvunnet. De 300 000 kronene står hos kundene, og når de betaler, vil overskuddet også være på kontoen. Inntil da må lønn og leverandører betales ved hjelp av likviditetsreserver, en kassekreditt eller annen finansiering.
Slik regner du på din egen bedrift
Bruk samme fremgangsmåte for en periode som passer til dine betalingsstrømmer, og se også på ukene der lønn og store leverandørbetalinger forfaller. Slik gjør du det:
Finn overskuddet i resultatregnskapet og kontantstrømmen på kontoen for samme periode.
Sammenlign balansen ved periodens start og slutt: kundefordringer, varelager og leverandørgjeld.
Se hvilken av de tre postene som har endret seg mest. Det er der driften har bundet opp pengene dine.
Vår vurdering: Hva forskjellen består av, avgjør hva du kan gjøre med den. Består den av utestående fakturaer, er det disse du kan jobbe med, eventuelt ved å finansiere fakturaene. Består den av varelager eller en stor investering, vil ikke raskere innbetaling fra kunder endre den delen. Dersom driftsresultatet i seg selv er negativt, ligger en del av forklaringen i lønnsomheten og ikke bare i betalingstidspunktet. |
|---|
Når stemmer ikke eksempelet?
Eksempelet viser én enkelt årsak. I realiteten virker ofte flere faktorer samtidig, og de kan trekke i hver sin retning: en økende leverandørgjeld kan skjule at kundene betaler sent. Dersom betalingstidene varierer mye fra kunde til kunde, kan et helt kvartal i tillegg skjule når likviditetsgapet er på sitt største.
Hva kan du gjøre, og når hjelper finansiering?
Mulighetene deles inn i to grupper: de du selv kan endre, og de som finansierer differansen. Begge påvirker først og fremst når du mottar pengene.
Dette kan du endre selv
Hver mulighet har en forutsetning, en kostnad eller en begrensning. Listen viser hva som gjelder for hver av dem.
Tidligere fakturering. Kredittiden løper fra fakturadatoen, så en faktura som sendes tidligere, forfaller tidligere. Dette krever en fullført leveranse, og betalingsfristens lengde endrer det ikke.
Oppfølging før forfall. En faktura er forfalt når den ikke er betalt senest på forfallsdatoen, og oppfølging før forfall handler om å unngå dette. Det krever oversikt over forfallsdatoene, og en kunde med en berettiget innsigelse betaler ikke raskere av den grunn.
Kortere betalingsfrister. En kortere frist fremskynder betalingen, men krever at kunden aksepterer den. Lengre frister virker i motsatt retning, og disse går vi gjennom i guiden om lengre betalingsfrister til kunder.
Kontantrabatt. Dette kan motivere kunder til å betale tidligere, men du gir avkall på en del av beløpet. Vi sammenligner dette med fakturakjøp i guiden om fakturakjøp eller kontantrabatt.
Likviditetsbudsjett. I budsjettet fremskriver du de forventede inn- og utbetalingene, slik at du kan oppdage et likviditetsgap før det oppstår. Budsjettet tetter ikke gapet i seg selv. Slik lager du et realistisk likviditetsbudsjett.
Fire former for finansiering
Slik fungerer de i korte trekk. Vi bruker factoring om belåning av fakturaer og fakturakjøp om salg av dem; andre tilbydere kan definere begrepene annerledes.
Løsning og hvordan den fungerer |
|---|
Factoring: Dine utestående fakturaer belånes, og du beholder eierskapet til dem |
Fakturakjøp: Utvalgte fakturaer selges til en avtalt pris |
Kassekreditt: Du har tilgang til en avtalt kredittramme og betaler rente av det benyttede beløpet |
Næringslån: Du mottar et fast lånebeløp som tilbakebetales over en avtalt periode |
Dersom du må velge mellom fakturakjøp og en kassekreditt, sammenligner guiden om fakturakjøp eller kassekreditt kostnader og fleksibilitet. Factoring og næringslån setter vi opp mot hverandre i guiden om factoring eller næringslån, og guiden om likviditet fra factoring viser hvor mye likviditet factoring kan frigjøre.
Vår vurdering: Hva factoring og fakturakjøp kan tilføre deg, avhenger av tre faktorer: om fakturaene er uomtvistede, hvordan kundene betaler, og hva midlene skal benyttes til. |
|---|
Hvordan påvirker finansiering regnskapet?
En finansiering endrer når du mottar pengene, men ikke når salget inntektsføres i resultatet. Til gjengjeld medfører det kostnader: rente og gebyr ved factoring og en avtalt pris ved fakturakjøp. De samlede kostnadene avhenger av avtalen.
Hvordan finansieringen presenteres i balansen og kontantstrømoppstillingen, avhenger av avtalevilkårene, hvem som bærer kredittrisikoen for kundens manglende betaling, hva midlene brukes til, samt din regnskapspraksis. Ved factoring beholder du som hovedregel eierskapet til fordringene og trekker på en kreditt som nedbetales når kunden betaler. Ved fakturakjøp overtar finansieringspartneren eierskapet.
Derfor vil en finansiering ikke automatisk forbedre nøkkeltallene dine. Avklar effekten med revisor før du legger den til grunn.
Slik fungerer det hos Flex Funding
Flex Funding tilbyr både factoring og fakturakjøp. Hos oss finansieres fakturaene dine løpende ved factoring, og vanligvis utbetales 70 til 90 prosent av fakturabeløpet innen to dager. Det resterende beløpet utbetales etter kundens oppgjør, fratrukket kostnadene som følger av avtalen. Ved fakturakjøp selger du i stedet utvalgte fakturaer til en avtalt pris.
Vi vurderer hver søknad individuelt, og priser og vilkår fastsettes basert på en konkret kredittvurdering. Du kan lese mer på siden om factoring.
Sjekkliste: spørsmål til tilbyder og revisor
Be om skriftlige svar før du innarbeider en finansieringsløsning i likviditetsstyringen.
Tilbyder: Hvilke av dine fakturaer omfattes, og hvilke holdes utenfor? Spør om omtvistede, forfalte og pantsatte fakturaer, ettersom reglene for disse avhenger av avtalen.
Tilbyder: Hvor stor andel utbetales, og hva skjer med restbeløpet? Spør om belåningsgraden og hvordan den tilbakeholdte andelen håndteres.
Tilbyder: Hva koster dette i kroner for dine egne fakturaer? Be om beregningseksempler for en faktura som betales ved forfall, og en som betales for sent.
Tilbyder: Hvem bærer tapet dersom en kunde misligholder betalingen? Svaret avhenger av avtalevilkårene.
Revisor: Hvordan balanseføres og rapporteres finansieringen i kontantstrømoppstillingen? Svaret avhenger av avtalen og gjeldende regnskapspraksis.
Revisor: Hvilke nøkkeltall og avtaler påvirkes? Undersøk også om eksisterende avtaler med for eksempel banken din er knyttet til finansielle nøkkeltall (covenants).
Neste steg
Ta utgangspunkt i de siste tre månedene, og beregn differansen mellom resultat og kontantstrøm som vist i eksempelet. Identifiser hvilken post som har størst avvik, og budsjetter deretter de kommende månedene. Først når du kjenner årsaken, kan du vurdere om løsningen ligger i endrede faktureringsrutiner eller i ekstern finansiering.

Lars Milland
Senior Client Director · 40 års erfaring med factoring og fakturakjøp
Lars står klar til å hjelpe deg. Send ham en e-post med alle dine spørsmål om factoring og fakturakjøp, så kommer han tilbake til deg så snart som mulig.
Ofte stilte spørsmål
Er likviditet det samme som kontantstrøm?
Nei, men de henger sammen. Kontantstrømmen er virksomhetens inn- og utbetalinger i en periode, mens likviditeten er det du har til rådighet på et bestemt tidspunkt. Er kontantstrømmen samlet sett positiv, vokser likviditetsreserven, og er den negativ, minker den.
Kan økt salg svekke likviditeten?
På kort sikt kan det det. Betaler du kostnadene ved nye leveranser før kundene betaler deg, og betalingsbetingelsene er uendret, vokser de utestående fakturaene i takt med salget. Overskuddet kan øke, mens kontantstrømmen faller. Vekst i salget kan altså vise seg i resultatet før den viser seg på kontoen.
Får du mer penger når en faktura er finansiert?
Nei. Du får pengene tidligere, men fakturaen lyder fortsatt på det samme beløpet, og de avtalte kostnadene trekkes fra. Du får altså mindre utbetalt fra fakturaen enn om kunden hadde betalt deg direkte. Hva som avregnes, og når, fremgår av avtalen.
Kan du få finansiert arbeid du ennå ikke har fakturert?
Som utgangspunkt må det foreligge en faktura, og den må gjelde en vare eller tjeneste som er levert, og være uomtvistet. Er arbeidet utført, men ikke fakturert, er første steg derfor å sende fakturaen. En forskudds- eller akontofaktura for arbeid som ennå ikke er utført, kan ikke finansieres.
Kilder
årsregnskap (Lex), Lex, Danmarks Nationalleksikon; forfattere Jens Østergaard og Søren Kok Olsen, sist endret 5. april 2017.
regnskapsprinsipper (Lex), Lex, Danmarks Nationalleksikon; forfattere Jens Østergaard og Søren Kok Olsen, sist endret 5. april 2017.
kontantstrømoppstilling (Lex), Lex, Danmarks Nationalleksikon; forfatter Jens Østergaard, publisert på nettet 1. februar 2009 (ingen senere endringsdato vist).
Er deler av overskuddet ditt bundet opp i utestående fakturaer? Produktsiden viser hvordan factoring fungerer hos Flex Funding.
Eller ring oss på telefonen: +45 89 87 60 60