En oversett måte å skape løpende avkastning og spre risiko på: Crowdlending

Jeg har arbeidet med investering og personlig økonomi i mange år gjennom bøker, podkaster, foredrag og sosiale medier. Mitt fokus har alltid vært å gjøre investering mer forståelig og tilgjengelig for vanlige folk. De fleste kjenner til aksjer, fond og boligmarkedet. Crowdlending er derimot fortsatt relativt nytt for mange private investorer, selv om det for enkelte kan være fornuftig som et supplement til en mer klassisk portefølje. I denne guiden går jeg derfor gjennom crowdlending med utgangspunkt i de spørsmålene og tankene jeg selv hadde da jeg begynte å undersøke området nærmere.

19. juni 2026

Invester gjennom Flex funding-guide

Sarah Ophelia Møss

Guiden er skrevet som ledd i et betalt samarbeid med Flex Funding.

Om denne guide: Jeg har jobbet med investering og personlig økonomi i mange år gjennom bøker, podkaster, foredrag og sosiale medier. Mitt fokus har alltid vært å gjøre investering mer forståelig og tilgjengelig for vanlige mennesker. De fleste kjenner til aksjer, fond og boligmarkedet. Crowdlending er derimot fremdeles relativt nytt for mange private investorer, selv om det for noen kan være fornuftig som et supplement til en mer klassisk portefølje. I denne guiden går jeg derfor gjennom crowdlending med utgangspunkt i de spørsmålene og tankene jeg selv hadde da jeg begynte å undersøke området nærmere.

Hvorfor mange drømmer om passiv inntekt akkurat nå

Jeg tror veldig mange drømmer om passiv inntekt akkurat nå. Ikke nødvendigvis for å sitte på en strand på Bali og drikke smoothies, men for å kunne puste litt friere i hverdagen. For å kunne jobbe litt mindre. Sove litt lenger. Hente barna sine med overskudd. Ta en fridag uten dårlig samvittighet. Ikke være fullstendig avhengig av neste lønnsslipp. Det gjør i hvert fall jeg.

Jeg har brukt mange år på å bygge opp ulike former for passiv inntekt gjennom aksjer, bolig og bøker. Ikke fordi jeg ikke liker å jobbe, men fordi jeg gjerne vil ha mer frihet, mer tid og mer energi i livet mitt. For meg handler penger nemlig etter hvert mindre om forbruk og mer om muligheter. Muligheten til å trappe litt ned. Muligheten til å velge til og fra. Muligheten til å ikke være presset hele tiden.

Mange kjenner allerede til aksjer, indeksfond og boligmarkedet. Men det finnes også andre typer investeringer som potensielt kan skape en løpende avkastning underveis. Én av dem er crowdlending.

Hva er crowdlending?

Kort fortalt går crowdlending ut på at mange investorer går sammen om å låne ut penger til bedrifter eller privatpersoner gjennom en plattform. Som investor mottar man renter underveis og får samtidig pengene tilbake enten løpende eller ved lånets utløp. Det minner på mange måter om obligasjoner eller klassiske banklån. Forskjellen er blant annet at investeringene typisk foregår direkte via en digital plattform, og at man ofte kan komme i gang med relativt små beløp.

Når man investerer via crowdlending, investerer man altså ikke i eierskap, slik man gjør med aksjer. Man låner ut penger mot en forventet renteavkastning. På plattformer som Flex Funding kan man samtidig se helt konkret de bedriftene og prosjektene man investerer i. Hvor mye de ønsker å låne. Hvilken rente det er snakk om. Løpetid, risikovurdering og formålet med lånet. For mange gjør dette investeringene mer håndgripelige og lettere å forstå.

Sarah Ophelia Møss' guide til investering

Hvorfor crowdlending kan gi mening i en portefølje

Når mange begynner å investere, starter de typisk med aksjer eller brede indeksfond. Det gjorde jeg også selv. Men med tiden blir mange investorer nysgjerrige på om det gir mening å spre investeringene sine over flere ulike typer aktiva. Det er her crowdlending kan bli interessant. Crowdlending er et renteprodukt og fungerer derfor annerledes enn aksjer. Hvor aksjer ofte svinger mye i verdi underveis, er crowdlending typisk mer fokusert på løpende renteutbetalinger og tilbakebetaling av selve lånet over tid. For noen investorer kan det derfor gi en annen type ro og forutsigbarhet i porteføljen.

Jeg har selv i mange år beskrevet porteføljen min som en brødskive med grovbrød. Grovbrødet er de brede fondene. Pålegget er stabile enkeltaksjer. Majonesen er blant annet gull og crowdlending, som potensielt kan gi litt ekstra spredning dersom aksjemarkedet blir urolig. Dette betyr ikke at crowdlending er uten risiko. Det er fortsatt investering, og tap kan oppstå. Men for noen kan det gi mening som et supplement til mer klassiske investeringer. Særlig hvis man ønsker å bygge opp flere ulike former for avkastning og kontantstrøm over tid.

Crowdlending som passiv inntekt

Noe av det mange finner interessant med crowdlending, er muligheten for å motta løpende renteutbetalinger underveis. Hvor avkastning på aksjer ofte er knyttet til kursstigninger over tid, kommer avkastningen ved crowdlending typisk i form av renter og tilbakebetalinger på lånene. For noen investorer kan det derfor føles mer konkret og håndgripelig.

Dette betyr ikke at man bare kan lene seg tilbake uten risiko eller arbeid. Men for noen kan crowdlending fungere som en måte å bygge opp en mer løpende kontantstrøm i porteføljen. Mange av lånene har samtidig relativt korte løpetider sammenlignet med for eksempel boligmarkedet. Noen løper i kun 6–12 måneder, mens andre er lengre. Dette gjør også at pengene ikke er bundet i mange år av gangen. I tillegg kan man ofte komme i gang med relativt små beløp og gradvis bygge opp porteføljen sin over tid.

For meg handler ikke passiv inntekt om aldri å jobbe igjen. Det handler mer om å skape flere økonomiske ben å stå på og litt mer frihet i hverdagen.

Hva bør man vite før man går i gang?

Crowdlending kan være en interessant måte å spre investeringene sine på og potensielt skape en løpende avkastning underveis. Men det er fortsatt investering, og investering er alltid forbundet med risiko. Når man investerer i crowdlending, låner man ut penger til bedrifter eller prosjekter, og det er derfor også en risiko for at et lån ikke blir tilbakebetalt som forventet. Det er derfor en god idé å spre investeringene sine over flere ulike lån fremfor å plassere alle pengene på ett sted. Mange starter også med mindre beløp og bygger gradvis opp erfaring og forståelse underveis. Det kan samtidig være en fordel å sette seg inn i ting som løpetid, risikovurdering, sikkerheter og tilbakebetalingsstruktur før man investerer.

For meg gir crowdlending mening som et supplement til en bredere portefølje, og ikke som det eneste stedet man plasserer pengene sine.

Fem gode ting med crowdlending

Fem ting man må være oppmerksom på

  1. Løpende renteinntekter (og avdrag)

  2. Man kan starte med små beløp og gradvis bygge opp porteføljen sin over tid

  3. Det gir ekstra spredning i porteføljen, noe som sprer risikoen

  4. Det er svært få gebyrer, f.eks. ingen kurtasje på primære lån

  5. Mange lån har relativt korte løpetider, mellom 6 og 60 mdr. Gjennomsnitt på ca. 35 mdr. 

  1. Det er risiko for tap dersom en bedrift ikke kan tilbakebetale lånet

  2. Crowdlending er ikke dekket av innskuddsgarantien slik en bankkonto er

  3. Det kan ta tid å oppnå god spredning i porteføljen på grunn av begrensninger på antall tilbudte lån. Her kan man se på annenhåndsmarkedet. 

  4. Enkelte lån og bedrifter er mer risikofylte enn andre, så det krever at man orienterer seg om risiko, sikkerheter og løpetid

  5. Pengene er som utgangspunkt bundet i lånets løpetid, med mindre man kan selge lånet videre på annenhåndsmarkedet

Hva kan man investere i? 

Når man investerer gjennom crowdlending, investerer man typisk i lån til bedrifter, eiendomsprosjekter eller andre typer finansiering via en plattform. På noen plattformer kan man både investere i helt nye lån og kjøpe eksisterende lån fra andre investorer. Dette gjør det mulig å gradvis bygge opp en portefølje med ulike typer lån, renter, løpetider og risikoprofiler. Noen investorer foretrekker korte lån med raskere tilbakebetaling, mens andre er mer opptatt av rente eller sikkerhet. For mange handler det også om fleksibilitet. At man både kan investere mindre beløp av gangen og potensielt få tilgang til investeringer som man normalt ikke ville hatt mulighet til å investere i som privatperson.

Primærmarkedet

På primærmarkedet investerer man direkte i nye lån når de legges ut på plattformen. Dette kan for eksempel være lån til danske bedrifter, eiendomsprosjekter eller andre typer finansiering. Her vil man vanligvis kunne se informasjon om bedriften, lånets størrelse, rente, løpetid, sikkerheter og risikovurdering før man bestemmer seg for om man vil investere. Mange investorer bruker primærmarkedet til å gradvis bygge opp en portefølje av ulike lån over tid.

Sekundær markedsplads flex funding

Sekundærmarked

På sekundærmarkedet kan investorer kjøpe og selge eksisterende lån seg imellom. Dette betyr at man potensielt kan investere raskere i flere ulike lån, selv om de allerede er fulltegnede på primærmarkedet. Sekundærmarkedet kan også gi større fleksibilitet, fordi man som investor i enkelte tilfeller har mulighet til å selge sine låneandeler videre før lånets utløp. Prisene på lånene kan imidlertid variere avhengig av rente, løpetid, etterspørsel og hvor mye av lånet som allerede er tilbakebetalt.

Sekundær markedsplads Flex Funding

Hvordan leser man et lån?

Når man investerer i crowdlending, er det en fordel å lære å orientere seg i opplysningene som følger med hvert lån. Litt på samme måte som når man leser om en aksje eller et investeringsfond, handler det om å forstå hva man investerer i, hvordan avkastningen skapes og hvilke risikoer som følger med.

Enkelte investorer er svært opptatt av rente og potensiell avkastning, mens andre primært ser på sikkerheter, bransje eller hvor lenge pengene er bundet. Det finnes ikke nødvendigvis én riktig måte å gjøre det på, men mange ender opp med å gradvis finne sin egen tilnærming underveis.

Risiko: De fleste lån har en risikovurdering eller ulike opplysninger som kan hjelpe investorer med å vurdere sannsynligheten for at lånet tilbakebetales som forventet. Generelt henger høyere risiko og høyere rente ofte sammen. Dette betyr også at lån med svært høye renter typisk innebærer større usikkerhet.

Sikkerhet: Enkelte lån er sikret med sikkerheter, for eksempel pant i eiendom, eiendeler eller personlige kausjoner, mens andre er usikrede. Sikkerheter er ingen garanti mot tap, men de kan ha betydning for mulighetene til å få penger tilbake dersom virksomheten får problemer med å betale tilbake lånet.

Rente: Renten er avkastningen man som investor potensielt mottar for å stille pengene sine til rådighet. Noen investorer foretrekker stabile lån med lavere rente og lavere risiko, mens andre søker høyere renter og aksepterer større svingninger og risiko underveis.

Løpetid: Løpetiden forteller hvor lenge pengene forventes å være investert i lånet. Noen lån løper kun i få måneder, mens andre kan løpe over flere år. Kortere løpetider gir ofte raskere tilgang til pengene igjen, mens lengre løpetider kan gi mer stabile renteinntekter over tid.

Tilbakebetaling: Lån kan være strukturert på ulike måter. Noen tilbakebetales løpende med renter og avdrag hver måned, mens andre tilbakebetales i sin helhet ved forfall. Dette kan ha betydning for hvor ofte man mottar betalinger og hvordan kontantstrømmen i porteføljen ser ut.

Bransje: Mange investorer velger også å se på hvilke bransjer virksomhetene opererer i. Noen foretrekker for eksempel eiendom eller etablerte selskaper, mens andre er mer åpne for vekstselskaper eller nye prosjekter. Også her handler det ofte om personlig risikovilje og ønsket spredning i porteføljen.

Hvordan bygger man opp en crowdlendingportefølje?

Mange starter relativt forsiktig når de begynner med crowdlending. Ikke nødvendigvis fordi investeringene er mer kompliserte enn andre investeringer, men fordi det tar litt tid å finne sin egen tilnærming til risiko, renter, løpetider og spredning. For noen gir det mening å starte i det små og bli kjent med plattformen og lånetypene underveis. Over tid velger mange gradvis å spre investeringene over flere ulike lån, selskaper og bransjer, fremfor å plassere mye penger på ett enkelt sted. 

På samme måte som med andre investeringstyper handler det ofte mindre om å finne det “perfekte” lånet, og mer om å bygge opp en portefølje som samlet sett passer til ens økonomi, risikovilje og tidshorisont.

Hvor mange ulike lån gir mening?

Mandy investorer forsøker å spre sine investeringer over flere ulike lån for å redusere risikoen for store tap dersom ett lån skulle få problemer. Hvor mange lån som er hensiktsmessig avhenger blant annet av hvor stort beløp man investerer. Jo flere lån man sprer investeringene på, desto mindre betyr det enkelte lånet vanligvis for den samlede porteføljen.

Hvordan bygger man spredning over tid?

Spredning unngår å måtte skje på én gang. Mange bygger gradvis opp porteføljen sin over måneder eller år ved å løpende investere i nye lån. Noen velger å spre på tvers av bransjer, renter, løpetider og risikonivåer, mens andre primært fokuserer på én bestemt type lån. For de fleste handler det mest av alt om å ikke bli for avhengig av én enkelt bedrift eller ett enkelt prosjekt.

Hvor mye er det fornuftig å starte med?

Dette avhenger av både økonomi, erfaring og temperament. Mange starter med mindre beløp for å bli bedre kjent med plattformen og investeringstypen. En fordel med crowdlending er at man ofte kan investere relativt små beløp om gangen og gradvis øke investeringene etter hvert som man føler seg trygg på det. For noen gir det mening å starte svært forsiktig og først senere ta stilling til hvor stor del av porteføljen crowdlending skal utgjøre.

Hvordan fungerer det i praksis når renter og avdrag kommer inn?

Når man investerer i crowdlending, mottar man normalt renter og eventuelle avdrag løpende underveis i lånets løpetid. Hvordan betalingene fungerer i detalj avhenger av det enkelte lånet og dets struktur. Enkelte lån tilbakebetales litt etter litt hver måned med både renter og avdrag, mens andre primært utbetaler renter underveis og tilbakebetaler selve hovedstolen til slutt. For mange investorer er det nettopp disse løpende utbetalingene som gjør crowdlending interessant. Det kan føles mer håndgripelig enn investeringer der avkastningen primært ligger i urealiserte kursgevinster på papiret. Mange velger å reinvestere renter og tilbakebetalinger i nye lån for gradvis å bygge opp en større portefølje over tid. Andre bruker utbetalingene som et supplement til sin øvrige økonomi eller sparing.

Det er imidlertid viktig å huske at betalingene ikke er garanterte. Dersom et selskap får økonomiske problemer, kan betalingene bli forsinket eller utebli helt. Crowdlending er derfor fortsatt en form for investering og er forbundet med risiko.

Flex funding banner

Hvem er Flex Funding?

Flex Funding er en dansk crowdlending-plattform hvor private investorer kan investere i lån til bedrifter. Altså litt som når banker låner ut penger til bedrifter – bare gjennom en digital plattform, hvor mange investorer kan gå sammen om å finansiere det enkelte lånet. Det interessante med plattformer som Flex Funding er blant annet at man som investor får mulighet til å investere i en type aktiva som tidligere primært var for banker og større profesjonelle investorer.

På plattformen kan man blant annet se hvilken bedrift som søker finansiering, hva pengene skal brukes til, rente, løpetid, risikovurdering og eventuelle sikkerheter. Det gjør det relativt enkelt å orientere seg i de enkelte lånene og vurdere hva man selv er komfortabel med å investere i.

Noe av det jeg personlig finner interessant med crowdlending, er imidlertid ikke nødvendigvis det konkrete prosjektet eller den konkrete bedriften i seg selv. For meg handler det mer om diversifisering og spredning av risiko i porteføljen, relativt høye renter sammenlignet med mange andre investeringstyper og den svært lave inngangsbarrieren. Jeg har personlig alltid hatt lettere for å forstå crowdlending enn obligasjoner. Obligasjoner kan fortsatt føles ganske komplekse og utilgjengelige for meg, selv om jeg har arbeidet med investering i mange år. Crowdlending er til sammenligning veldig enkelt å gjennomskue. Man kan raskt forstå hva man investerer i, hvor lenge pengene er bundet og hvilken avkastning man potensielt kan få underveis. Flex Funding står samtidig for kredittvurdering, administrasjon og den praktiske håndteringen av lånene.

Plattformen har eksistert i rundt 10 år og tilbyr både en primærmarkedsplass for nye lån og en sekundærmarkedsplass hvor eksisterende lån kan kjøpes og selges mellom investorer. Man kan samtidig komme i gang med relativt små beløp og gradvis bygge opp porteføljen sin over tid.

Slik kom jeg selv i gang på plattformen

Jeg ble litt overrasket over hvor raskt og enkelt det var å registrere seg på plattformen. Jeg hadde forventet at det ville være en del mer ventetid og manuell godkjenning underveis. Selve registreringen startet ganske enkelt med navn, e-post og telefonnummer, etterfulgt av SMS- og e-postbekreftelse. Deretter ble jeg guidet videre gjennom onboardingprosessen med BankID, spørsmål om økonomi og erfaring med investering, samt oppsett av investeringsprofil.

Underveis måtte jeg blant annet ta stilling til AutoInvest, altså om plattformen automatisk skal investere pengene for meg ut fra noen kriterier jeg selv velger. Det tok meg litt tid å finne ut av første gang, blant annet fordi beløpene allerede var fylt ut på forhånd, og fordi det sto med relativt liten skrift at man også kunne hoppe over det og komme tilbake til det senere. Til gjengjeld fungerte resten av flyten veldig raskt. Jeg kunne vært registrert og klar til å investere på under 10 minutter hvis jeg ikke hadde tatt notater underveis.

Noe av det jeg personlig synes fungerer bra, er at plattformen føltes relativt rolig og visuelt oversiktlig. Det var ikke for mange grafer, blinkende tall eller "kjøp nå"-stemning. Mer en ganske enkel flyt der man gradvis blir introdusert for plattformen og de ulike mulighetene.

Jeg avsluttet registreringen med å overføre 1 000 kr.

Hvordan jeg selv valgte mine første lån

Da jeg skulle investere mine første penger på plattformen, gikk jeg inn med tanken om at jeg ville investere i et lån på primærmarkedsplassen. Men akkurat de dagene lå det kun ett enkelt lån der, som ikke "talte til meg". Og det synes jeg kanskje også er verdt å nevne: crowdlending handler ikke bare om renter og risiko. For meg handler det også om magefølelse og hvilke typer bedrifter eller prosjekter jeg ønsker å være eksponert mot.

Jeg endte derfor med å se nærmere på sekundærmarkedsplassen i stedet. Her kunne jeg sortere lånene etter blant annet løpetid, avkastning, risiko og rating. Det var umiddelbart de korte løpetidene jeg var mest komfortabel med. Der er vi helt sikkert forskjellige, men min profil som investor (og menneske) preges av et ønske om høy grad av frihet. Jeg sorterte derfor etter kortest løpetid og fant to lån med 12 måneders løpetid. Det ene hadde en forventet avkastning på 8,5 %, lav risiko og en A-rating. Det andre hadde litt høyere forventet avkastning, men også høy risiko og en C-rating.

Personlig ble jeg mest tiltrukket av det første lånet. Ikke nødvendigvis fordi det var "det riktige", men fordi kombinasjonen av kort løpetid, lavere risiko og positiv historikk passer godt for meg. Da jeg klikket meg videre inn på lånet, kunne jeg samtidig se at det allerede var gått fire måneder av løpetiden, og at bedriften hadde betalt avdragene sine i tide så langt. Det gjorde det hele veldig konkret og oversiktlig å forholde seg til.

Etter å ha fått mitt første lån på plass, fikk jeg lyst til å prøve å sortere lånene på en annen måte. Denne gangen etter høyest forventet avkastning. Det er en naturlig sammenheng mellom forventet avkastning og risiko, slik vi også kjenner det fra aksje- og obligasjonsmarkedet. Litt lenger ned på listen fant jeg et lån med litt lavere forventet avkastning, men til gjengjeld middels risiko og en A-rating. Det virket umiddelbart mer interessant for meg, så jeg gikk inn for å lese mer om det.

Her kunne jeg blant annet se:

  • hvor lang tid som var igjen av lånet

  • hvordan bedriften tidligere hadde betalt avdrag

  • og om betalingene hadde skjedd i tide

    Laan oversigt Flex funding

Det viste seg at selv om alle avdrag var betalt, var flere av avdragene betalt for sent. Ikke voldsomt sent, men mellom noen dager og et par uker forsinket. Det at man kan se nøyaktig hvor mange dager de enkelte betalingene er forsinket, synes jeg er veldig positivt. Svært transparent. Jeg gikk også inn og leste litt om selskapet bak lånet og fant ut at akkurat det lånet heller ikke var noe for meg.

Så jeg gikk derfor tilbake og fortsatte å lete, denne gangen med fokus på lavere risiko.

Det var faktisk litt pussig, for når jeg trykket én gang på «risiko», kom alle høyrisikolånene først. Og da jeg trykket igjen, forventet jeg egentlig å få lav risiko øverst, men i stedet kom mellomrisiko frem først. Så jeg oppga den tilnærmingen litt. 

Neste søk ble på rating. Da kom alle A-ratingene øverst og C-ratingene nederst. Her kunne jeg se at det lå fire lån med A-rating på den sekundære markedsplassen. Det ene av dem var faktisk det første lånet jeg allerede hadde investert i. De tre andre hadde løpetider på henholdsvis 24, 24 og 36 måneder. Lånet på 36 måneder var det jeg tidligere hadde sett på, så jeg begynte i stedet å undersøke ett av de to lånene på 24 måneder. De var utstedt av samme selskap.

Hovedstolen var på 2,4 millioner kroner, og det var bare i underkant av 20 000 kroner igjen til salgs på den sekundære markedsplassen. Jeg tok det personlig som et positivt tegn, fordi det ga meg en opplevelse av at andre investorer ikke virket opptatt av å komme seg ut av lånet. Da jeg klikket meg videre inn på lånet, kunne jeg samtidig se at selskapet allerede hadde betalt avdrag på syv av de 24 månedene. Den reelle gjenværende løpetiden var altså kortere enn det som først sto på oversikten.

Under avdrag kunne jeg se at selskapet hadde betalt i tide fem av syv ganger, og at de to forsinkede betalingene bare hadde vært henholdsvis to og fem dager forsinket. Det var ikke noe som skremte meg. Selskapet opererer tilsynelatende innen eiendom (hotelldrift og utvikling av en tomt, og det sto også noe om refinansiering av realkredittlån og finansiering). Jeg må være ærlig og si at jeg ikke forstår alle detaljer om regnskap osv. fullt ut, men samlet sett så det positivt ut, så jeg valgte å investere i det også.

Noe av det jeg allerede nå gleder meg til å lære mer om i de podcastsamtalene jeg skal ha med Flex Funding i tiden fremover, er blant annet:

  • hvordan de konkret vurderer risiko på de enkelte lånene

  • hvordan man som investor best leser informasjonen om selskapene

  • og hvordan man skal forstå ting som forsinkede avdrag i praksis

Jeg har også blitt nysgjerrig på noe så enkelt som hvorfor noen selskaper tar opp flere ulike lån gjennom samme plattform over tid.

Klar til å investere i crowdlending?

Avslutning

Jeg har interessert meg for crowdlending i mange år etter hvert. Allerede tidlig i min investeringsreise begynte jeg å undersøke området nærmere og intervjue ulike aktører til min podkast, fordi jeg synes ideen om crowdlending var enormt interessant. For meg har fascinasjonen aldri handlet om «raske penger», men om diversifisering, passiv inntekt og muligheten for å spre sine investeringer over flere ulike typer aktiva enn kun aksjemarkedet.

Jeg har alltid vært typen som tenker mye på spredning av risiko. Ikke enten/eller, men ofte både/og. Derfor har investeringer som crowdlending, gull og andre alternative aktivaklasser også ofte hatt en plass i min portefølje ved siden av aksjer, fond og fast eiendom.

Noe av det jeg personlig virkelig godt kan like med crowdlending, er samtidig hvor enkelt og konkret det føles sammenlignet med mange andre renteprodukter. Obligasjoner kan fortsatt føles ganske komplekse og utilgjengelige for meg, selv om jeg har arbeidet med investering i mange år. Crowdlending er langt mer intuitivt å forstå. Man kan relativt raskt danne seg et overblikk over renter, løpetid, risiko og tilbakebetaling. Det betyr ikke at crowdlending er uten risiko. Det er fortsatt investering, og det kan fortsatt oppstå tap underveis. Men som supplement til en bredere portefølje synes jeg personlig at konseptet gir veldig god mening.

Spesielt hvis man interesserer seg for passiv inntekt, kontantstrøm og spredning av risiko over flere ulike typer investeringer.

OBS: Guiden er ikke investeringsrådgivning. Investering innebærer risiko.