Bør bankene bestemme hvor du bor?
Med næringsminister Simon Kollerups initiativ til delvis statsgaranterte boliglån i distriktene, utfordres bankenes og kredittinstitusjonenes effektive styring av hvilke distrikter som vurderes attraktive for innbyggere og næringsliv. Hvis regjeringen husker på at boliglånsmarkedet består av mer enn bare banker og kredittinstitusjoner når de lanserer finansielle hjelpepakkeløsninger og lignende.
Banker og realkredittinstitusjoner har tradisjonelt hatt et solid grep om realkreditområdet, men som med mange andre tradisjonelle bankområder, som for eksempel bedriftslån, flyttes de i disse årene ut i andre konstellasjoner. Og nå er tiden kommet til boliglån, for skal bankene bestemme hvor nordmennene skal bo? Det er kun rettferdig at nordmennene selv bestemmer, og til og med hjelper hverandre ved å investere i norske boliglån med statsgaranti. Henrik Vad ser gjerne at næringsministeren tenker utenfor boksen når det kommer til statsgaranterte boliglån.
“Siden vi har tillatelse fra Finanstilsynet som betalingsinstitut og ikke som kredittinstitut, opplever vi ofte å bli ”glemt” i lovgivningen om finansielle hjelpepakker og lignende via banker og kredittinstitutter. Det er litt den omvendte verden, at danske långivere, og dermed skattebetalere, utelukkes fra denne garantiordningen fra staten til fordel for bankene. Hos Flex Funding ser vi det som en mulighet for på den ene siden å hjelpe kommende boligeiere med finansiering, og på den andre siden å oppfylle danskenes økende etterspørsel etter positive renter på deres oppsparing.” - Henrik Vad, adm. direktør i Flex Funding.
Flex Funding ser et stort potensial for at crowdlending med statsgaranterte lån til private boligkjøpere bidrar til at mengden av kapital også økes utenfor de store, danske byene. Det gagner både det lokale næringslivet og de som leter etter drømmehuset i de gjeldende postnummerområdene. I mange år har næringslivet ropt opp om avfolkningen av landdistriktene, som fører til utflytting av virksomheter til mer folkerike kommuner. I takt med at flere jobber flytter til de større byområdene, er det samtidig også færre som velger (eller har mulighet for) å bosette seg i de berørte landområdene. Det er en ond sirkel. Men hvis statsgarantien på boliglån kan utvides til også å gjelde crowdlending, vil både næringslivet og danskene konkret være i stand til å bidra til lokalsamfunnene rundt om i Danmark ved å investere i boliglån med statsgaranti.
“Selv om vår crowdlendingvirksomhet er regulert av Finanstilsynet, har vi ofte bedre muligheter for å finne en løsning til låntakerne enn bankene, da Flex Funding ikke har lånene på egne bøker og derfor ikke samme høye kapitalkrav. Långiverne er primært danske skattebetalere, som gjerne vil støtte danske virksomheter og boligeiere og samtidig oppnå en rettferdig rente av pengene sine.”
Flex Funding opplever at danskene har stor interesse for å investere i næringslivet, og det er en klar fordel at statsgaranterte boliglån også formidles av crowdlendingplattformer som Flex Funding. Tilbake i mars 2020 oppfordret Henrik Vad erhvervsministeren til at danske lånebaserte crowdfundingvirksomheter også fikk tilsvarende muligheter som bankene til å formidle lån med 70% tapsgaranti fra Vækstfonden i forbindelse med COVID-19. Erhvervsministeriet var den gang imøtekommende, og garantien har siden blitt en stor suksess. På få uker oppnådde Flex Funding en markedsandel på 9% av alle etablerte COVID-19 garantier fra Vækstfonden målt på antall lån. Det har betydd at mindre virksomheter har klart seg gjennom krisen, til tross for at bankene ikke ønsket å støtte dem med lån selv med en statsgaranti. Det har gagnet både næringslivet og den vanlige danske investor. Og en lignende utvikling vil også kunne ses på det private boligmarkedet hvis danskene får lov til selv å bestemme hvor de skal bo.
