Bør bankene bestemme hvor du bor?
Med næringsminister Simon Kollerups initiativ til delvis statsgaranterte boliglån i distriktene, utfordres bankenes og kredittinstitusjonenes effektive styring av hvilke distrikter som vurderes attraktive for innbyggere og næringsliv. Hvis regjeringen husker på at boliglånsmarkedet består av mer enn bare banker og kredittinstitusjoner når de lanserer finansielle hjelpepakkeløsninger og lignende.
Banker og realkredittinstitusjoner har tradisjonelt hatt et solid grep om realkreditområdet, men som med mange andre tradisjonelle bankområder, som for eksempel bedriftslån, flyttes de i disse årene ut i andre konstellasjoner. Og nå er tiden kommet til boliglån, for skal bankene bestemme hvor nordmennene skal bo? Det er kun rettferdig at nordmennene selv bestemmer, og til og med hjelper hverandre ved å investere i norske boliglån med statsgaranti. Henrik Vad ser gjerne at næringsministeren tenker utenfor boksen når det kommer til statsgaranterte boliglån.
Flex Funding ser et stort potensial for at crowdlending med statsgaranterte lån til private boligkjøpere bidrar til at mengden av kapital også øker utenfor de store, norske byene. Det gagner både det lokale næringslivet, og de som leter etter drømmehuset i de gjeldende postnumrene. I mange år har næringslivet ropt om avfolkningen av distriktene, som fører til utflytting av bedrifter til mer folkerike kommuner. Etter hvert som flere jobber flytter til de større byområdene, er det samtidig også færre som velger (eller har mulighet til) å bosette seg i de berørte områdene. Det er en ond sirkel. Men hvis statsgarantien på boliglån kan utvides til også å gjelde crowdlending, vil både næringslivet og nordmenn helt konkret være i stand til å bidra til lokalsamfunnene rundt i Norge ved å investere i boliglån med statsgaranti.
“Selv om vår crowdlendingvirksomhet er regulert av Finanstilsynet har vi ofte bedre muligheter for å finne en løsning for låntagerne enn bankene, da Flex Funding ikke har lånene på egne bøker og derfor ikke samme høye kapitalkrav. Långiverne er primært norske skatteborgere, som gjerne vil støtte opp om norske bedrifter og boligeiere og samtidig oppnå en rettferdig rente av deres penger.”
Flex Funding opplever at nordmenn har stor interesse for å investere i næringslivet, og det er en klar fordel ved at statsgaranterte boliglån også formidles av crowdlendingplatformer som Flex Funding. Tilbake i mars 2020 oppfordret Henrik Vad næringsministeren til at norske lånebaserte crowdfundingvirksomheter også fikk tilsvarende muligheter som bankene til å formidle lån med 70% tapsgaranti fra Vekstfondet i forbindelse med COVID-19. Næringsdepartementet var den gang imøtekommende, og garantien har siden blitt en stor suksess.
På få uker oppnådde Flex Funding en markedsandel på 9% av alle etablerte COVID-19 garantier fra Vekstfondet målt på antall lån. Dette har betydd at mindre bedrifter har klart seg gjennom krisen, til tross for at bankene ikke ønsket å støtte dem med lån selv med en statsgaranti. Det har gagnert både næringslivet og den vanlige norske investor. Og en lignende utvikling vil også kunne sees på det private boligmarkedet hvis nordmenn får lov til å bestemme selv hvor de skal bo.